Hopp til innhold

Ordenen Nichan el Anouar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordenstegn for kommandør av Ordenen Nichan el Anouar

Ordenen Nichan el Anouar eller Lysenes orden (fransk: Ordre du Nichan el Anouar) er en orden innstiftet i 1887 av sultan Hamed bin Mohammed av Tadjoura i forbindelse med at sultanatet i 1884 ble protektorat under Frankrike.[1] Sultanatet ble i 1885 innlemmet i den franske kolonien på Somalilkysten. Ordenen ble godkjent av den franske guvernør av Obock på vilkår at sultanen opphevet slavehandelen og at alle utnevnelser ble forelagt Æreslegionens ordenskansler for godkjennelse. Den 17. juli 1888 ble ordenen godkjent av Frankrikes regjering og ved dekreter av 10. og 26. mai 1896 ble den innlemmet i Frankrikes ordensvesen og gjort til en fransk koloniorden.[1] Tildeling skjedde deretter ved Frankrikes president og ordenen ble administrert av Æreslegionens ordenskanselli. Ordenen opphørte i 1963, da den, sammen med en rekke andre franske fortjenstordener, ble erstattet av Den nasjonale fortjenstorden.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Ordenen Nichan el Anouar var inndelt i fem grader tilsvarende Æreslegionen:[3][1]

  • Storkors (grand-croix)
  • Storoffiser (grand-officier)
  • Kommandør (commandeur)
  • Offiser (officier)
  • Ridder (chevalier)

Insignier

[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for Ordenen Nichan el Anouar er en titagget stjerne med femtaggede stjerner mellom hver stråle og med en rødkantet blå midtmedaljong som bærer en femtagget stjerne i sølv.[4] Borden rundt midtmedaljongen bærer en innskrift med ordenens navn i arabisk skrift. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd bestående av en kongekrone, som på toppen bærer en månesigd.[1]

Ordenstegnene var av samme grunnleggende utforming for de forskjellige grader, men varierte i størrelse og ble båret i bånd av ulik utforming.

Ordensstjernen har samme utforming som ordenstegnet, men uten kronen på toppen.[3]

Ordensbåndet var først rødt med blå og hvite kantstriper og med en smal hvitkantet svart midtstripe.[1] I 1899 ble fargene i ordensbåndet endret til kongeblått med en bred hvit midtstripe. Endringen kom i stand for å minske ordensbåndets likhet med Æreslegionens røde bånd.[1]

Tildeling

[rediger | rediger kilde]

Ordenen ble tildelt for innsats i Fransk Somaliland, dagens Djibouti, og i Fransk Ekvatorial-Afrika, de franske koloniene i Sentral-Afrika. Innsats for å fremme Frankrikes koloniinteresser i selve Frankrike kunne også ligge til grunn for tildeling.[2] Det fantes særlige regler om tjenestetid i koloniene.[1] Først kunne ordenen tildeles etter tre års kolonitjeneste, fra 1933 av for minimum ni års tjenestetid. Ordenen kunne også tildeles for særskilte fortjenester i forbindelse med særlige begivenheter som koloniutstillinger.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g Administration des Monnaies et Médailles: Décorations officielles françaises, Paris: Imprimerie Nationale , 1956, s. 128 og plansje 189.
  2. ^ a b «1896»[død lenke], Grande chancellerie de la Légion d’honneur. Lest 7. november 2015.
  3. ^ a b «Ordensklasser og -insignier» i Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 136–137.
  4. ^ «France – Colonial Orders» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 148–149.
Autoritetsdata